|
|
|
|
|
|
|
|
|
Min Norge... |
||
|
Sist aktualisert: 12.11.2006
|
...Land og folk "Hvis
du en gang ville ha muligheten for å reise til Norge, så gjør det. Norge er
et kjempefint land. Der er det alt: Fjell, vann, skog..." Dette var min
bestefar sin råd mange årstider før. Han visste om hva han snakkte: Hann hade
væert i Norge under den andre verdenskrigen. For en
lang tid jeg ikke forsto denne råden, for jeg drømmte om palmtrær, savanner,
baobaber, elefanter osv., kort sagt: Jeg drømmte om Afrika. Da jeg hadde vært
16 års gammel, jeg ville hadde gjerne flyttet dit, hvis det ville hadde væert
molig. Flere
årstider senere, i 1997, kom jeg for den første gang til Norge. Med en gang
forsto jeg, hva bestefaren min mente: Fjordene, fjellene, die grønne skogene
med de fargerike tømmehusene blant dem, alt var bare helt fantastisk. Det
var ikke bare landskapet selv, det var egenarten sitt å ser hver dag forskjellig
ut: Når det regner, når det snøer, når sola skinner, når et tordenvær
kommer... Hver dag forskjellig. Sikkert, slik er det også på andre steder i
verden, men i Norge er naturen enda naturen. Derfor passer alt så bra til hvemandre.
Natta kommer i Norge Og der
er det ting som er helt ukjent for en person fra Tyskland: I Norge er alle
veier lang. Ti miler er ikke mye - iallefall i Norge - uansett er det for det
meste ikke lov å kjøre fortere en 80 kilometer per timer. Men slik får man
ro. En lengere man kommer nordover, enn mindre stres får man. Norfra Tronheim
er det nesten ingen stress. Jeg tror at Nordnorge er en av de siste
paradisene i denne verden. I
Tyskland alt må være helt perfekt - minst helt perfekt: Alt må ser ut super
og den absolute ordning må iallefall herrske. I Norge er det litt
forskjellig: Hovedsaken er det at alt fungerer, uannsett hvorden det ser ut.
Det er en helt fantastisk og praktisk instilling. Derfra kann vi i Tyskland
lære ganske mye. I
Norge er familien meget viktig. Man ser det allerede i husene og lelighetene
sine: Den kjempstore stua og kjøkkenet er for det meste et rom. Alt er meget
behagelig der. I stua bor man, spiser man, ser man på tv, leker man med barn,
slapper man av... De øverige varælsene er lite og ikke så viktig.De trenges
for å sovne der og for å oppbevare noenting som trenges ikke så ofte. Det
virkelige livet finner man i stuene. Det er
det bare et spørsmol: Hvorfra kjenner jeg idyllen denne? For å svare må
fortelles en lang historie. Jeg håper at historien kan finnes her ganske
snart. Men jeg må endå skrive historeien på, og det kan ta en lang tid, for -
somsagt - det er en lang historie... Tilbake ... Norske impresioner
|
|
